Hverdagsfilosofi

Self realization: The development of stable state of mind by developing a connection with inner peace and contentment, bringing focus back to self, observing situations in life in a detached way and creating harmony around by moving our focus from controlling others to accepting others.


What a brilliant message. Consider this world as a drama. In this drama, I am just playing a role based on a script. Others have their own scripts and are playing their roles.

Who am I?

Soul/ Body

Am I a soul? Am I a body?

Journey of a soul:

Every soul is true, pure, kind, lovable, humble, peaceful and contented.

Journey of a body: Birth, Youth, Old, Death.

Look at a child when born is so contented, so peaceful. Child has no understanding of any relations.

Relationships of souls: Soul is related to all souls and all are related to one Supreme soul.

"There is only the One Giver of all beings. He blends our light with His Light", - Guru Granth Sahib ji, page 68


Relationship of body: As we grow our mind and our body establishes relationships: father, mother, husband, son, daughter, colleagues, titles.

Problem: Conflicts in these relationships? Attachments? Ego? Anger? Pride? Control?

Example: Situation: Person one gets angry on person two without any reason.

Choices for Person two:

1.How come I receive bad behavior when I have always been nice to Person 1.

2.Person two gives back anger and bad words.

3.Tries to concentrate on something else. For example music, game, training to gain time to find a solution and get back

4.Remains calm. Give kindness back.

Analysis of Situation:

1.Here the focus is me. U get hurt and feel pain inside u. U need to work this out with your own self.

2.Conflict. Anger is sign of weakness. If u reply back in anger this means u r weak at the present period of time. U need towork it out with your own self.

Problem still is there. Its going to pull up the ugly face again.

4.U r strong inside. U know u have not done anything. The problem is situation and maybe other person is going throughbad period. Focus is other person who is weak(because of anger) and needs your help. Here the focus is to give...inspiration comes from One Supreme being, the Great giver who is giving without limit.. through nature, fruits on trees, air to breathe, water, sun .

Solution:

- 1-3 Focus is on me and wants control over the situation.

- What is needed is to accept is that we don't have control over all problems and situations. Problems and situations are always going to exist. What we have control over is how we deal with them. With what attitude? Do we want to give to the world (which is the nature of our soul) or do we want to take?

- Incase we can keep focus to give to the world we can be at ease. The moment we want to take from the world, the problems become bigger for us.

We need to accept that problems exist and we can't control. What we can control is how we react to situations.

Control to acceptance:

We need to strengthen the control on ourselves and accept the fact that we can't control others whether they are situations, problems or persons.

"Hukamee andhar sab ko bahar hukum na koye", - Guru Granth Sahib ji

"Everything is contained within Divine will: from the physical structure of the Universe, to the social and moral order that governs humans, to the quantum world"

In the end of the day, we need to evaluate our actions, seeing them detached from body, as an observer, as if we r seeing some film and look into our own self interacting with others. Try to analyze our own self - how and what can we do to work the things better?

"One who knows God, within the self and beyond, remains detached, andbrings his wandering mind back to its home", Guru Granth Sahib ji,page 1042.

In the end of the day we need to clean ourselves, generate pure thoughts, act on pure thoughts to generate pure deeds. We need to feed of the soul with good deeds.

"In the first watch of the night, O my merchant friend, the Lord placed your soul in the womb. In the tenth month, you were made into a human being, O my merchant friend, and you were given your allotted time to perform good deeds. You were given this time to perform gooddeeds, according to your pre-ordained destiny. God placed you with your mother, father, brothers, sons and wife. God Himself is the Cause of causes, good and bad.no one has control over these things. Says Nanak, O mortal, in the first watch of the night, the soul is placed in the womb", Guru Granth Sahib ji, page 77.

Gjr gurbani livet lettere?

Ja, Gurbani gjr livet lettere. Et eksempel p dette er at: Guru ji vill at man skal vre gode mennesker og fr at man skal bli et godt menneske s m man lese Gurbani og forst det du leser om. Innenfor religionen vr s sier Guru ji at man ikke skal gjre "korehtaa" alts ikke ting vi ikke har lov til gjre. Gurbani hjelper oss gjennom hverdagen som foreldrene vre ogs gjr. Hvis man ikke hrer p foreldrene sine s gr man i feil retning, det beste er hre p foreldrene sine fordi det er de som har mest erfaring.

Nr du gjr kirtan blir du rolig, du tenker ikke p problemer eller situasjoner, og i ut fra alle shabad fr man lrdom som igjen hjelper oss gjennom hverdagen.

Ved lese gurbani s fr man "Gyaan" om verden og hvordan folk er devi devte som ble "ahnkaari" og dde til slutt i tiden.

Gurbani er en viktig del av sikh, av lese gurbani for du vite ssen du skal oppfre mot andre at, hvem er det du skal vre med de gode eller med de som gjr drlige hanlinger. Ved flge Gurbanis lre blir et godt menneske. I gurbani str det mye om hvordan en kan realisere seg og bli et bedre menneske, f.eks: det str i Gurbani at man skal svare ondskap med godhet, eller at man skal hjelpe alle, uansett kjnn, hudfarge eller etnisitet. Gurbani frer til at en blir et god menneske. "Et godt menneske", det er veldig vagt. vre et godt menneske betyr mye mer enn at man er snill og grei. vre en gursikh (som er riktigst her i sammenhengen) betyr at en har tilegnet seg visse egenskaper.

Konklusjonen er at gurbani forteller om gode egenskaper og kvaliteter som mennesker br lre for bli et bedre menneske. Disse egenskapene frer ikke kun til at en blir et godt menneske, men ogs til et fullkomment menneske. Et fullkomment menneske vil ha bedre utgangspunkt til leve et "lettere" liv enn de andre.

Livet bestr av mange gleder og sorg. En gursikh vil holde seg balansert gjennom livets gang. Et balansert menneske, som ikke vakler og styrer i forskjellige retninger, er et vellykket menneske.

Skrevet av Charanpreet Singh, Mani Kaur og

Chardi Kala

Alle vil oppn chardi kala, alle lengter etter det. Nr noen spr hvordan det gr, svarer man ofte "chardi kala". Men hva er egentlig chardi kala? Hvordan oppnr man chardi kala?

Man hrer ofte chardi kala som et svar, nr noen spr hvordan gr det. Chardi kala betyr at man har det bra og er sterk. Chardi kala er ogs at en gr gjennom oppturer og nedturer i livet, men at man ikke blir pvirket eller skadet ut av det. delta og hjelpe andre i nd er en del av chardi kala nden. delta og hjelpe andre i deres nd er en del av denne chardi kala nden.

Chardi kala betyr "den posetive attitude" som er en likeverdighet av et sinn som aldri gir opp, fortviler og ikke blir knust av motgang. Vi kan hre chardi kala i ardas, som vi ber hver dag. "Nanak Nam Chardi Kala Tere Bhane Sarbhat Da Bhala".

Nr vi nyter lykke og glede av og kjenne vrt ytre og indre, kan man ikke vre trist, det er chardi kala. Ved ha chardi kala har du ingen frykt, eller fiendskap for andre. Hvis vi ser fra et historisk perspektiv kan vi se fra verdenskrigen. Der var sikher i verdenskrig, men i mindre tall. Grunnen til at de klarte seg i krigen var akkurat pga chardi kala. Det er et krav som plegges sikher som en religis plikt opprettholde chardi kalas ond. I kjernen av begrepet er det ikke noe forskjell mellom liv og dd og den materielle verden er slutt uten betydning for ditt liv.

Hvis du ser en sikh som har brukket beinet og du spr om det gr bra. Da vil definitivt Sikhen si Chardi kala. Her som vi kan se har vi et eksempel p at man er i Chardi Kala uansett. Sikhen blir ikke pvirket av det som har skjedd, enten det er oppturer eller nedturer.

Chardi kala er ogs delt opp i to ord. Chardi betyr stigende eller framdrift. Det vil si at en sikh skal g videre og ikke bli stende hvis det har kommet et problem. Det er fortsatt vrt ansvar. Kala har to betydninger. Det ene er kunst og andre guds gave. Det vil si at vi m respektere hva gud har gitt oss. Chardi kala betyr ogs at man ber om velstand og god vilje i hans skapelse.

Chardi kala betyr naam gitt av guru sahib som er en sinnstilstand nr en person ikke har smerte eller dukh. Siri guru er et tegn p en som hadde chardi kala. Alle 10 guru var i chardi kala. En som er i chardi kala er alltid i godt humr, muntrer alle de som ikke er i chardi kala.

Chardi kala er preget av tro, tillit, glede mot styrke, disiplin og resolutt vilje. Til opprettholde de verdsatte idealer og beredskap til utfre til delte oppgaver selv i ansiktet av de mest skremmende utfordringer.

For oppn chardi kala m du flge Guds ordre. Ikke la sinne, sjalusi, grdighet, nedturer ta over deg. Ikke ha fiendskap eller frykt mot andre. Tenk positivt selv i vanskelige situasjoner. Hjelp andre i nd. Vr i godt humr og f andre i godt humr. Det vil bde gjre deg glad og andre glad.



Skrevet av Rumit Kaur, Punit Kaur og Puranjot Singh

Russ uten rus

Oslo Katedralskole sine lokaler er fylt av lys, stemning og glade ungdommer. Det er kveld. Ungdommene har avslutningsfest for endt russetid. I klasse 3STA gr Manpreet Kaur. Eneste utlending. Eneste sikh. Hun er omringet av festglade venner, som enhver holder enten en flaske l eller et glass vin i hnda. Noen ryker. En venninne kommer bort og spr om hun vil ha litt. Manpreet: "Jeg er sikh. Jeg ryker ikke". Venninne: "Er du drlig sikh om du tar deg en ryk?". Bestevenninna som str ved siden av ler og dulter henne p siden: "Det gjr jo ikke noe med ett drag da, Manpreet".


Sikher regnes som disipler. En disippel er en flger, en som lrer og en som har en mester. Disipler har en disiplin de flger. Denne disiplinen har guruene gitt oss. Ved ta i bruk rusmidler, gr vi imot de fire tabuene Guruji har kommet med: 1) ikke klippe hret, 2) ikke spise halal, 3) ikke beg utroskap og 4) ikke ta i bruk rusmidler. S ved ta i bruk rusmidler, flger vi ganske enkelt ikke Guruji. En god sikh er en som flger Gurujis lre.

amal galolaa koorr kaa dhithaa dhaevanehaar ||

The Great Giver has given the intoxicating drug of falsehood.

mathee maran visaariaa khusee keethee dhin chaar ||

The people are intoxicated; they have forgotten death, and they have fun for a few days.

sach miliaa thin sofeeaa raakhan ko dharavaar ||1||

Those who do not use intoxicants are true; they dwell in the Court of the Lord. ||1||

(Guru Nanak Dev Ji, ang 15)

Men hvorfor har Guruji gitt oss forbud mot ta i bruk rusmidler? Rusmidler gjr at mennesket kommer i en ukontrollerbar tilstand. Disse menneskene er ikke klar over hva de gjr, og gleden rusmidler gir, er bare midlertidig. Guruji setter pris p og sttter opp de som er i en rvken tilstand. Som tokken (sitat fra Sri Guru Granth Sahib Ji) over sier, det er disse som er sanne. Tokken over forteller oss at de som blir ruset, glemmer dden og har det morsomt for noen f dager. En god sikh er en som husker mlet for hvorfor man er her, hvorfor man er til, og en som prver aktivt n det mlet. Man er til for bli et bedre menneske og for bli ett med Gud. En som er beruset, vil sannsynligvis glemme dette mlet for noen dager. Vedkommende vil glemme at dden kan nr som helst ramme akkurat ham eller henne, at personen ikke vet hvor mye tid han eller hun har p seg for oppn det mlet.

Videre vil den som tar noen form for rusmidler, fort bli avhengig. Dette skaper et avhengighetsforhold, man klarer ikke leve uten det rusmiddelet. Enblir som en slave, som flger en mester - i dette tilfellet rusmiddelet. Dette pvirker familieliv, jobb og troen. Hvordan skal man huske Gud i alt dette? Hvordan skal man da flge det Guruji har fortalt oss - gjre naamjapna (meditere p Guds navn). Styringen blir borte, mens avhengighetsforholdet forblir.

En annen grunn for at Guruji har lagt forbud om rusmidler i Sikhismen, er at man fr drligere helse av det. Sikhene regner kroppen som en gave fra Gud. Vi lner kroppen vr fra Gud. Ved ta i bruk rusmidler, delegger vi kroppen. Det er vanlig commonsense - er det folkeskikk delegge noe man har lnt, med VILJE? Ville du delagt en bok du lnte av en venninne med vilje? Tatt et bevisst valg og revet den i stykker? For det ta i bruk rusmidler, er et valg man tar selv. Som dermed vil si at ved ta det valget, bestemmer vi for delegge den dyrbare gaven Gud har gitt oss. Her kan man trekke parallellen til hvorfor vi ikke klipper hr. Vi klipper ikke hret i Sikhismen, fordi vi regner det som en del av kroppen, og kroppen er en gave fra Gud. P samme mte er rusmisbruk forbudt, fordi man delegger gaven Gud har gitt oss.

Manpreet ser p begge jentene som ler og ber henne ta seg en ryk. "Jenter, dere kommer ikke til forst n. Dere er brisne. Dere husker kanskje ikke denne samtalen i morgen, men det kommer jeg til huske. For jeg er vken, edru og forstr mine omgivelser. Jeg lever i net, og det er det Sikhismen lrer meg. Jeg er en stolt sikh. Og en russ uten rus".

Skrevet av Harveen Kaur, Japleen Kaur, Jasmeet Kaur og Simarjit Kaur

Modernisering

Sikhismen er ganske s ny religion i forhold til de andre, ca 500 r gammel. Det kan hres ut som mye men, er veldig lite med tanke p andre religioner somkristen dommen, islam og jdedommen. Nr en person ser p en sikh skjnner han ikke hva det er. Det den personen ser er en mann med skjegg i fjeset og noe som er snurret p hodet. Vi kan starte med skjegget. Sikhismen tror p hret som en del av kroppen, som er fakta. Av den grunn s fjerner vi det ikke. Ogs kommer vi til den tingen p hodet det er ikke en ting - det er en turban! For sikhene er turban veldig viktig. Folk tenker Er det s moderne bruke turban a?. Ja, det er faktisk det! Til og med har Dolce & Gabbana produsert en turban. Det er faktisk mote bruke turban.

Her i Norge s prater vi veldig mye om likestilling. Innen for sikhismen er likestilling en stor del! Det enann kan gjre i Gurudwaraen (sikhenes tempel) kan ogsen kvinne gjre. For ufarliggjre turban s arrangerer Unge Sikher turban dagen. Denne dagen blir mer og mer populr for vrt r som gr.Sikhismens hellige bok heter Sri Guru Granth Sahib Ji. I Sri Guru Granth Sahib Ji lrer mennesket leve et godt liv! Det er ikke noe overtro eller tull i Sri Guru Granth Sahib Ji. Til og med Dalai Lama sier Guru Granth Sahib beundrer budskapet til det universale broderskapet og er godt for menneskeheten



Sikhismen er en fantastisk livsstil, vi moderniserer oss like fort som tiden. Er vi ute p byen har vi p vestlig stil. Drar vi til gurudwaren har i mer punjabi stil. Vi sikher er pne for alle mennesker. Og husk ta en tur innom turbandagen den 15. april.

Skrevet av Balprit Singh, Roopjot Kaur, Rajkirat Kaur og Parampal Singh

Bloggkonkurranse

P forrige UNS-mte arragerte vi en bloggkonkurranse for kidsa. De ble delt inn i grupper, og skrev innlegg. I ukene fremover kommer vi til legge ut inleggende de skrev. Forfatterene bak det inlegget som fr flest, unike treff, vinner en bowlingtur! Flg med!




Den Norske Turbandagen 2012

rets turbandag gikk av stabelen den 14 april p Rdhusplassen i Oslo. Unge Sikher som str i spissen for arrangementet har hatt som ml lfte kvaliteten og opplevelsen av Turbandagen hvert r siden det startet i 2010. rets turbandag var intet unntak.



Flere tusen mennesker beskte oss og over 1500 personer fikk med seg turban hjem. I r lagde man dessuten to opplevelsesgater. I den ene som var ment vre en "indisk handlegate" fikk man gratis indiske stsaker og snacks. Indisk rkelse, fargerike tekstiler, gamle sikh-relaterte bilder og indiske gatelyder var noen av elementene i denne ni-meter lange gaten. I det andre opplevelsesteltet var det hengt opp plakater som ga svar p de mest stilte sprsmlene en sikh fr i Norge. Klassisk sikh-kirtan (musikk - hymner) var med p gi en opplevelse av hvordan det kan vre i en gurdwara (sikh tempel).





Folk satte ogs pris p f sin egen button med bilde av seg selv med turban.



Indisk vegatarmat er et must p turbandagen. I r fikk man servert kikkerter, ris, nanbrd, matter-paneer og yoghurt.

Mlet med turbandagen er gi folk en mulighet til bli kjent med sikher og turban. Vi skiller oss trossalt mye fra en gjennomsnittlig nordmann. Nr folk blir kjent med oss klarer vi kanskje bryte noen murer og fortelle at vi ikke er s skumle selv om vi kanskje ser snn ut. Mlet er ikke fortelle mest mulig om sikhismen, men gi folk sjans til ble kjent med oss.



Mat og turbaner ble tomt langt fr tiden. Veldig synd si til de beskende at vi dessverre ikke hadde mer, men samtidig var det veldig gledelig at det kom s mange fler enn vi hadde trodd.

Alle bildene i dette innlegget er tatt av Michael Ray VC Angeles - akam1k3

Bilder av Martin Johansen finner du her: http://turbandagen.no/bilder.html

Vi er veldig glad for den brede mediedekning i r. Her er noen lenker:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/i-dag-gikk-halve-oslo-med-turban-3755607.html - TV 2 Nyheter

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8072823 - NRK Nyheter

http://dt.no/kultur/og-her-letter-de-pa-turbanen-1.7180267 - Drammens Tidende

http://www.dagsavisen.no/samfunn/vil-ta-turbanen-tilbake/ - Dagsavisen

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/303175/ - Dagsrevyen NRK

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/04/14/turban-konger-en-dag - ABC Nyheter

http://scanpix.no/spWebApp/gallery.action?view&id=790 - SCANPIX

http://www.tv2.no/gmn/er-dette-siste-skrik-innen-hattemoten-3754519.html - God Morgen Norge TV 2

http://www.newsinenglish.no/2012/04/15/oslo-sikhs-put-on-urban-turban-show/ - News in English

http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/22614 - Utrop

http://indiatoday.intoday.in/story/norwegians-don-turbans-on-turban-day/1/184473.html - India Today

http://www.dailymail.co.uk/indiahome/indianews/article-2129583/Building-bridges-communities-Norway-goes-turban-way-annual-Sikh-celebration.html - Daily mail

http://www.sikhnet.com/news/building-bridges-between-communities-norway-goes-turban-way - Sikhnet

http://www.sikhfoundation.org/2012/people-events/norway-goes-the-turban-way-by-sumeet-singh-patpatia/ - Sikh Foundation

Pskecamp 2012

Unge sikher er stolte av kunne presentere Pskecamp 2012. Datoene for denne campen er 4. ? 7. april, s hold av datoene! De to frste dagene (4. og 5. april) har vi valgt sette av for de mellom 7-13 r, mens de to siste dagene (6. og 7. april) er satt av for de som er 14 r og eldre (senest fdt i 1998).

Denne campens tema er gurbani i hverdagen. I sikhismen finnes det ikke noe som heter prester. Dette er jo fordi man ikke vil ha et mellomledd mellom Guruens lre og individet. Likevel, kan gurbanien fles vanskelig og utilgjengelig. Mlet vrt for denne campen er, derfor, tilgjengliggjre gurbanien, slik at vi i kan ta til oss det som str i De hellige skriftene, samtidig som vi i strre grad kan praktisere det Guru ji vil lre oss

Som i tidligere camps, er vi s heldige at vi kan hente inn folk fra utlandet. Det blir selvflgelig ogs masse god mat, kule aktiviteter og ikke minst, innspirende foredrag.

Pmelding skjer her. De som ikke er registrert innen fristen, som er 30.mars.2012, vil ikke f anledning til delta.

Vi hper at du tar tid til komme og oppleve denne campen!





Stopp hengingen av Rajoana

Teksten nedenfor er hentet fra denne siden p Facebook. G inn p siden. Lik. Del. Engasjer.

Balwant Singh Rajoana er - etter 17 r i fengsel - dmt til dden ved henging om 11 dager. India har ikke utfrt ddsstraff siden 2004, men n er Balwant Singh Rajoana dmt til dden ved henging den 31. mars 2012 i Punjab, India. Han er straffet etter innrmmelse av sin overtredelse av indisk lov. India er et av 57 land i verden som fortsatt har ddsstraff, men denne idmmes svrt sjeldent. I en befolkning p over 1,2 milliarder er det pr. idag kun 22 saker der tiltalte er dmt til dden. India kan derfor forholdsvis enkelt avskaffe denne brutale straffemetoden i likhet med 141 land verden over - enten ved lov eller rettspraksis.

Balwant Singh Rajoana er - etter 17 r i fengsel - dmt til dden ved henging den 31. mars 2012 i Punjab, India. Mlet med denne siden er stoppe hengingen og redde et liv. Vil du vre med og redde et liv?

Denne siden er et forsk p stoppe hengingen av Balwant Singh Rajoana. Alle stemmer teller. Alle klikk kan redde et liv. Og alt engasjement kan bidra til humane straffemetoder.

Mandag 26. mars kl 14.30 vil norske sikher overrekke et formelt brev til Utenriksdepartmentet i hp om at norske myndigheter vil bidra til redde livet til Balwant Singh Rajoana. Vi hper at akkurat DU vil bruke noen minutter av ditt livet for engasjere deg i denne saken og redde et liv.

Lik. Del. Engasjer. For deg og de du engasjerer vil dette ta noen minutter. For en mann som i 17 r har sonet for sin overtredelse av loven, kan alle disse minuttene redde hans liv. Vil du bidra til redde et liv?


Kilde

Feirer du Jul?

Det er rundt juletider. Det er julepynt og snakk om jul overalt. Julefeiringen i Norge har mange ulike uttrykk og begrunnelser, religise og ikke-religise, tradisjonsrike og nyskapende.

Feirer du jul?Dette er et veldig godt sprsml jeg ofte blir stilt, men jeg sliter alltid med gi et godt svar.

Hvorfor det? Jo, hva er egentlig "definisjonen" av julefeiring? Hvis det innebrer vre sammen familien og spise en ordentlig julemiddag, gi gaver og pynte opp huset, s er konklusjonen at jeg feirer jul. Dersom det gr ut p g i kirken, synge julesanger eller noe annet, s er konklusjonen at jeg ikke feirer jul.


Foto: Martin Johansen

Nr det gjelder de elementene vi i familien faktisk gjr, er det rett og slett fordi omgivelsene vre legger opp til det. Det ville vrt rart for meg ta avstand fra det nr jeg gjennom hele oppveksten har blitt involvert "i jula" p skolen, med venner og ikke minst hele samfunnet/ bybildet for vrig. g i kirken har ikke vrt like naturlig, selv om jeg med stor glede dro ditda jeg var mindre og hele skolen min gjorde det.

Julen har ikke noe religis betydning for meg, men som sikh tror vi p religionsfrihet. Det er en viktig del av vr filosofi at for eksempel som er kristen faktisk fr leve som en kristen. oppleve den varmen og kjrligheten rundt seg som veldig mange gjr i jula er i utgangspunktet knyttet til Kristendommen. Av den grunn har jeg lenge tenkt p bruke jula til hjelpe de som har en sterkere tilknytning til jul, men som ikke har de rammene som mange familier har. Med rammene mener jeg venner eller familie som tar vare p dem. For meg handler denne tiden veldig mye om ta vare p hverandre, og da er det spesielt synd p de som sitter alene hjemme. P den mten knytter jeg julen med religist innhold fra den religionen som er meg nrest, sikhismen.

Jeg har ftt et inntrykk av at en veldig vanlig provokasjon i forhold til julen er at det er s mye sentrert rundt det materialistiske. Og det er jeg helt enig i. For jo mer det materialiske tar plass, des mindre tror jeg det mellommenneskelige har av betydning. Likevel blir jeg veldig glad over se varmen og kjrligheten som sprer seg nr det nrmer seg jul. Ja, pakkene er materialistske, men grunnlaget, alts tanken er jo glede og kjrlighet. Og at vi har en tid hvor nrmest alle rundt deg deler dette tenkesettet s kan man ikke bli annet enn glad.

Man kan alts vre sikh og samtidig feire jul! God jul.

Les mer i arkivet Mars 2013 Oktober 2012 September 2012
hits